Denna fråga besvarades i Lutherska Bekännelsebrevet #26.

Fråga: Jag undrar hur lutherska bekännelsekyrkan ställer sig till new age-rörelsen? Om de är vänligt sinnade till den/vissa delar av den eller totalt avvisar den? Och varför de ser på den så som de gör?

Svar: Vi stiller oss meget skeptisk til store deler av new age-bevegelsen, og jeg vil her kort forklare hvorfor.

New age er et samlebegrep for en spesiell åndelighet som har utbredt seg særskilt i Vesten de siste 20-30 årene. Den er ingen ny ånd, men det er en annen slags ånd, en annen slags tenkning og filosofi i forhold til det vi har vært vant til å møte i de vestlige kulturene. Derfor benevner man også new age-bevegelsen som en alternativ bevegelse. Den utfordrer hele vår forståelse om hvem Gud er, hvem vi selv er, og hvilket forhold det er mellom Gud og oss. Fordi den influerer så mange og så store deler av samfunnslivet, er det svært vanskelig ikke å bli påvirket av den.

Som kristne skal vi ha klart for oss at det er en ånd som står i rak motsetning til sannhetens Ånd, Guds egen Ånd. Bibelen formaner oss: «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud!» (1 Joh 4,1). For å kunne prøve er det nødvendig med kunnskap. Vi må kjenne disse åndene for å kunne prøve dem. Men vi må også ha kunnskap om det som er rett, om det Sannhetens Ånd sier i sitt Ord.

Når new age forkynner at «Gud er alt, alt er Gud, vi er Gud», sier Bibelen noe helt annet. Den lærer at Gud ikke er alt, men at han er en personlig guddom som bestemte seg for å skape noe som ikke var ham selv, som var skilt fra ham. Gud og skapningen er skilt fra hverandre. Gud er og forblir et unikt vesen.

Når new age forkynner at menneskets største problem er uvitenhet om vår egen guddommelighet, sier Bibelen at menneskets største problem er synden, opprøret og ulydigheten mot Gud og hans hellige vilje.

Når new age forteller oss at redningen for menneskeheten er at denne uvitenheten må forsvinne slik at hvert menneske blir klar over sin egen guddommelighet, må vi holde fram Bibelens svar på menneskehetens største problem, nemlig at Gud sendte sin egen Sønn, Jesus Kristus, for at han skulle lide og dø i alle menneskers sted og gjøre opp for alle deres synder. Løsningen på problemet som alle mennesker står overfor, har Gud med andre ord for lenge siden skaffet til veie da han ofret sin Sønn for oss mennesker, og for Kristi skyld tilgav oss alle våre synder.

Veien til Gud går ikke gjennom yoga eller meditasjon. Det er ikke ved hjelp av alskens finurlige teknikker vi finner frelse, bare ved troen på ham som døde for oss, Jesus Kristus, verdens Frelser. «Jeg er veien, sannheten og livet,» sa han.

Mitt store problem er min synd. Ingen guru eller coach eller personlighetsterapeut kan hjelpe meg med synden, og det nytter ikke om de aldri så mye forteller meg at jeg ikke trenger bry meg om den, at den egentlig ikke er så farlig, ja, at den faktisk egentlig ikke eksisterer, men at den bare er noe jeg innbiller meg. Jeg vet like fullt om min synd. Det forteller samvittigheten min meg hver eneste dag. Ingen kan ta bort syndene mine utenom Ham som tok den bort da han bar dem opp på korset og sonet straffen for dem. Dette er min store trøst. Og ingen new age-profet kan ta denne trøsten fra meg.

New age er som alle andre falske religioner en lovreligion. Den vil tvinge menneskene inn under loven. Tanken på reinkarnasjon står sterkt innenfor mange deler av new age. Men denne læren er en fryktelig tyrann som holder millioner av mennesker under sitt jerngrep. Der fins det ingen tilgivelse. Der får enhver som fortjent i det neste livet.

New age er også en ekstremt egosentrisk religion. Ved hjelp av yoga og meditasjon skal vi finne fram til vårt rette jeg. I stedet for å rette blikket utover mot vår neste og våre medmennesker, skal vi bruke mye tid og mange krefter på å arbeide med oss selv. New age får mennesker til å bli overdrevent opptatt av selvet. Forholdet til andre mennesker blir ikke så viktig.

Selv om new age-bevegelsen er en veldig mangesidig bevegelse, er dens grunnleggende trekk ubibelske. Som kristne vil vi at Frelseren vår, Jesus Kristus, skal være i sentrum, ikke vårt eget jeg. Vi vil at Bibelens lære om synd og nåde skal være hovedsaken i det kirken driver med, ikke selvutvikling, som ikke er noe annet enn utvikling av vår gamle natur.

Egil Edvardsen